Borgermesteren bestemte seg for en alkoholfri helg

Borgermesteren våknet litt sliten fredag morgen og bestemte seg for at denne helgen skulle være alkoholfri.

Ingen øl, ingen vin og heller ingen andre forfriskninger med prosenter. Bare vann, kaffe og sunne aktiviteter. Sist gang han hadde en alkoholfri helg, var han vel 17.

Det føltes som en god beslutning. Borgermesteren fortalte det også til kona, som så på ham et øyeblikk før hun spurte:

«Hele helgen?»

«Null problem», svarte Borgermesteren.

Arbeidsdagen på fredag gikk fint. På ettermiddagen kjøpte Borgermesteren kullsyrevann, potetgull og en sjokoladeplate. Litt moro måtte man jo få ha når man først ikke skulle drikke.

Klokken 17.30 satt Borgermesteren i sofaen med kullsyrevann i hånden og var svært fornøyd med seg selv. Han hadde allerede holdt seg unna alkohol i nesten en hel dag. Han følte seg frisk og på en eller annen måte litt bedre enn andre mennesker.

Så tikket det inn en melding på telefonen.

«En øl?»

Borgermesteren svarte ikke med en gang. Han så på meldingen, så på kullsyrevannet og så tilbake på meldingen.

Én øl regnes selvfølgelig ikke som drikking. Det er mer et sosialt arrangement. Dessuten var jo poenget med en alkoholfri helg å drikke mindre. Han skulle da ikke bli buddhistmunk heller.

Klokken 18.00 ble helgens regler oppdatert for første gang.

Borgermesteren dro ut for å ta én øl.

I baren bestilte han en øl og gjorde det straks klart at han ikke skulle ha en til. Bartenderen hadde ikke spurt, men Borgermesteren syntes det var viktig å få det avklart.

Den første ølen gikk ned ganske fort. Altså på fem minutter. Den andre ble bestilt for at den første ikke skulle bli ensom. Den tredje kom en kompis med, og man kan jo ikke takke nei til gratis øl. Det ville vært sløsing med penger.

Klokken 21.00 forklarte Borgermesteren høylytt at en alkoholfri helg kan bety forskjellige ting for forskjellige mennesker.

«Jeg har en alkoholfri helg, men jeg er ikke fanatisk», sa han.

Ingen skjønte helt hva det betydde. Ikke Borgermesteren heller.

Lørdag morgen føltes det som dagen etter en svært vellykket sankthansfeiring. Munnen var tørr, hodet dunket, og på telefonen lå det seks bilder han ikke husket å ha tatt. På ett av dem sto Borgermesteren og klemte et trafikkskilt.

Kona var ikke overrasket. Hun kom inn med kald appelsinbrus til ham på sengen.