Borgermesteren er tilbake fra ferie

Borgermesterens tre uker lange sommerferie var offisielt over.

Uoffisielt sirkulerte den fortsatt i blodet hans.

Mandag morgen gikk kontordøren opp tjue minutter for sent. Inn kom en mann med solbriller på nesen. Han luktet solkrem, mintpastiller og dårlige valg.

I den ene hånden hadde han en litersflaske med vann. I den andre en kald kebab han ikke ante hvor han hadde fått tak i.

Sekretæren kastet et blikk på klokken.

– God morgen. Hatt en fin ferie?

– Ja. Det er derfor jeg ser sånn ut.

Kontoret hadde klart seg uten Borgermesteren

På skrivebordet ventet 74 e-poster, 16 kasinoer som måtte sjekkes og åtte meldinger fra kona.

En av meldingene lød:

«Hvor er du?»

Den var sendt lørdag klokken 03.47.

Borgermesteren bestemte seg for å ta en rolig start på arbeidsdagen. Han skjøv solbrillene ned på nesen, startet datamaskinen og slo på kaffetrakteren.

Et øyeblikk senere oppdaget han at han hadde helt varmt vann rett i sukkerskålen i stedet for å lage kaffe.

– Ser ut som dere har byttet ut utstyret her mens jeg var borte.

– Det har vi ikke, svarte sekretæren.

Det første tilbudet ga fysiske symptomer

Borgermesteren åpnet dagens første tilbud.

Det blinket i så mange skarpe farger på skjermen at han straks måtte knipe igjen det ene øyet.

– Skru ned.

– Hva da?

– Hele internett.

Vilkårene hos det første kasinoet var seks sider lange. Borgermesteren prøvde å lese dem, men ordene begynte å bevege seg på skjermen.

Han avviste tilbudet for sikkerhets skyld.

Det neste kasinoet lovet en enorm bonus, men omsetningskravet var så brutalt at det ville krevd en advokat, en matematiker og en edru Borgermester for å forstå det.

Det tilbudet ble også avvist.

Så dukket det opp en grunn til å komme tilbake på jobb

Da han kom til den tredje e-posten, stoppet Borgermesteren opp.

Tilbudet var enkelt, vilkårene klare, og selv med forstørrelsesglass var det ingen feller å finne i det med liten skrift.

Borgermesteren tok av seg solbrillene og leste tilbudet én gang til.

– Dette er jo faktisk bra.

– Vil du sjekke det igjen i morgen? spurte sekretæren.

– Nei. Bakrus tar fra deg væske, ikke dømmekraft.

Borgermesteren stemplet tilbudet med et grønt «GODKJENT». Så lente han seg tilbake i kontorstolen, lukket øynene og la den kalde kebaben over brystet som et pledd.

– Vekk meg hvis det kommer flere gode tilbud.

– Hva om kona di ringer?

Borgermesteren satte solbrillene på igjen.

– Si at Borgermesteren er tilbake på jobb. Mannen bak trenger litt mer tid.